Under utenlandsoppholdet

• Utenriksstasjonen er det første kontaktpunktet ved kriser.
• Lokalt politi kontaktes ved tyveri og lignende.
• UDops (UDs operative senter) RING +47 23 95 00 00 eller pr e-post: UDops@mfa.no. Åpent 24 timer 365 dager i året. Se også informasjon på regjeringen.no.
• UDs reiseinformasjon – regjeringen.no: Her finner du reiseinformasjon til land Norge har diplomatiske forbindelser med og en oversikt over hvilke tjenester og hvilke typer bistand norske borgere på reise kan forvente av utenrikstjenesten.
• SOS International – RING + 45 3848 9362 – Når du blir syk under utenlandsoppholdet og trenger medisinsk rådgivning. Alarmsentralen er åpen 24 timer 365 dager i året. Les mer om hvilke tjenester SOS International kan tilby.

Å tjenestegjøre i utlandet kan være en utfordring for hele familien – både på godt og vondt. Å bosette seg i et nytt land, å lære en ny kultur å kjenne, ha et nytt miljø, være langt hjemmefra – alt dette kan være spennende og morsomt, eller kanskje vanskelig og ensomt?

I utenrikstjenesten vil du som medfølgende møte alkohol i forbindelse med utestasjoneringen. Andre rusmidler eller avhengighetsskapende vaner (spill, gaming eller andre nettbaserte aktiviteter) kan skape avveksling og trøst i en ny hverdag. Det kan f.eks. være klokt å ha en plan for hvor ofte/mye man vil drikke ved ulike anledninger, hvor mange alkoholfrie dager man vil ha, etc. Dette gjelder både deg og den ansatte.

Tidlig intervensjon reduserer faren for problematisk atferd og/eller avhengighet. Når du varsler om en bekymring, viser du omsorg. Dette bidrar til at vi som arbeidsgiver kan agere raskt for å hjelpe. UD har i mange år jobbet med å forebygge og avhjelpe rus og avhengighet. Som medfølgende er du ofte den første til å se at partner/ektefelle kan ha problemer knyttet til rus og avhengighet. Vit da at det er viktig og riktig å søke hjelp dersom du er bekymret. Du kan f.eks. gå til stasjonssjefen, som da vil ta en bekymringssamtale med den ansatte. Du kan også kontakte HMS-rådgiver i UD for råd og veiledning (e-post: trine.e.stensrud@mfa.no, tlf. +47 99 36 01 37).

Som medfølgende med diplomatisk status er det viktig å huske at også du representerer Norge, og at det stilles krav til din atferd. Dersom du kommer i en situasjon hvor du trenger hjelp eller veiledning, kan det være lurt å kontakte lege i første omgang. Dersom du er registrert med norsk adresse under utestasjonering, har du også mulighet til å kontakte fastlegen din hjemme, som kan henvise deg videre.

Medlemskap i folketrygden gir ikke i seg selv rett til noen trygdeytelser, men medlemskap er vanligvis et grunnvilkår for å få rett til trygdeytelser.

Alle utsendte utenrikstjenestemenn er automatisk pliktige medlemmer av folketrygden under utenlandsoppholdet.

I utgangspunktet er det derfor ikke nødvendig med søknad eller vedtak om medlemskap, men NAV anbefaler allikevel å søke om en bekreftelse på medlemskap under opphold utenfor Norge på skjema NAV 02-08.05. På dette skjemaet søker man også om å få bekreftet medlemskap for evt. medfølgende ektefelle/samboer som er forsørget. Det kan for eksempel være behov for å bekrefte medlemskap i trygden overfor helseinstitusjoner.

Medfølgende ektefelle og barn under 18 år er i utgangspunktet pliktige medlemmer om de oppholder seg sammen med og er forsørget av den utsendte. NAV har i sin praksis lagt til grunn en veiledende inntektsgrense på 1,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden for å avgjøre om en person skal anses som forsørget. Pensjon regnes ikke som inntekt. Ektefellen må være EØS-statsborger eller sveitsisk statsborger. Samboer likestilles med ektefelle, dersom paret har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre.

Vi gjør oppmerksom på at dersom medfølgende er i arbeid eller tar seg arbeid på tjenestestedet, så kan det påvirke retten til å være medlem av den norske trygden. Dersom egen inntekt medfører at trygdemedlemskapet i folketrygden opphører, kan det være en mulighet å søke om frivillig medlemskap i folketrygden.

Trygdemedlemskapet kan også påvirkes dersom tjenestelandet er omfattet av en trygdeavtale med Norge. Trygdeavtalen kan f.eks. gjøre unntak fra utgangspunktet om pliktig medlemskap i folketrygden, slik at man i stedet omfattes av tjenestelandets trygdesystem.

Vi anbefaler at medfølgende undersøker med NAV før utreise for å klargjøre sin trygdetilhørighet i forbindelse med oppholdet ute.

NAV Internasjonalt telefon +47 21 07 37 00.

I en situasjon der en utsendt inngår ekteskap/samboerskap under utestasjonering med en person som ikke fulgte med fra Norge og som ikke var medlem av norsk folketrygd, må det sendes inn en søknad om å bli automatisk medlem som forsørget. Dette fordi ektefellen/medfølgende ikke hadde medlemskap fra før.

En medfølgende ektefelle uten EØS-statsborgerskap må søke om frivillig medlemskap, dersom medlemskap i folketrygden skal kunne opprettholdes under utenlandsoppholdet.

Et vilkår for å kunne få innvilget søknad om frivillig medlemskap i folketrygden er at ektefellen må ha vært medlem av folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før utreisetidspunktet. Han/hun må også ha såkalt nær tilknytning til Norge.

Barn over 18 år må søke om frivillig medlemskap på selvstendig grunnlag. Det er viktig å være klar over at det også gjelder dersom barnet fyller 18 år under oppholdet ute.

Medfølgende au pair fra Norge kan også søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Den utsendte utenrikstjenestemannen er da arbeidsgiver og må betale avgift til folketrygden.

NAV behandler søknad om frivillig medlemskap. Ta kontakt i god tid før utreise.

Innenfor EØS-området

For å få dekket helseutgifter innen EØS-området må du søke om rettighetsdokument S1 (tidligere kalt blankett E106) fra Helfo, som gir deg rett til å benytte det offentlige helsevesenet i tjenestelandet på lik linje med de som er bosatt der. Du må selv levere rettighetsdokument S1 til riktig trygdeinstitusjon i tjenestelandet for å få denne retten. På nettsiden til helsenorge.no finner du utfyllende informasjon om hvordan du går frem for å søke om rettighetsdokument S1 via digitalt skjema i Altinn (www.helsenorge.no). Du behøver ikke å legge ved attest A1 fra NAV som dokumenterer at du er omfattet av norsk trygdelovgivning hvis du er utsendt utenrikstjenestemann. Dersom du er utsendt arbeidstaker i et annet nordisk land, vil du ha rett til helsetjenester uten å ha med rettighetsdokument S1. Vi gjør oppmerksom på at enkelte land, f.eks. Finland, krever at det legges frem attest A1 fra NAV som dokumenterer at du er omfattet av norsk trygdelovgivning. Du finner lenke til søknad om attest A1 (skjema NAV 02-08.07) på nav.no. Dersom du ikke finner svar på helsenorge.no kan du kontakte helsenorges veiledningstjeneste: +47 23 32 70 00 som har telefontid: mandag–fredag kl. 08:00–15:30.

I Bulgaria, Estland, Tsjekkia, Hellas, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Ungarn gjelder Egne regler for stønad til helsetjenester i visse EU-/EØS-land – Helsenorge (www.helsenorge.no).

UD har tegnet en privat helseforsikring som er et frivillig tilbud til utsendte utenrikstjenestemenn og medfølgende familie i Belgia, Storbritannia, Finland, Frankrike, Irland, Kroatia, Portugal, Spania, Sveits, Tyskland og Østerrike. Helseforsikringen gir dekning på linje med det som ytes etter norsk folketrygd. Inn- og utmelding foretas av stasjonene.

Utenfor EU/EØS

• Arbeidsgiver (utenriksstasjonen) har plikt til å forskuttere utgifter til stønadsberettigede helsetjenester i utlandet for sine ansatte. Utenriksstasjonen skal også stille betalingsgaranti ved sykehusinnleggelse. Alarmsentralen til SOS International skal kontaktes om hva som er nærmeste forsvarlige behandlingssted.
• Stasjonen kan på forespørsel forskuttere utgifter til stønadsberettigede helsetjenester i utlandet for medfølgende.
• Merk: Uavhengig av medlemskap i folketrygden har medfølgende ektefelle og barn under 18 år som er forsørget av den utsendte, rett til dekning av utgifter til helsetjenester på lik linje med den utsendte.
• Søknad om refusjon skal sendes inn via Helfos digitale skjema innen fristen på seks måneder.
• Ved behov kan du be Helfo utstede et brev som bekrefter at du har helserettigheter under ditt opphold i utlandet. Det er ikke lenger et eget skjema for dette. Kontakt og hjelp – Helsenorge. Utenriksdepartementet har også laget en mal for betalingsgaranti som utenriksstasjonen kan bruke. Malen er tilgjengelig for ansatte i utenrikstjenesten på intranettet.

USA

Norge hadde i mange år en avtale med den amerikanske forsikringsagenten Optum som bistod studenter, utsendte arbeidstakere og pensjonister med tilgang til helsehjelp og dekning av helseutgifter i USA. Avtalen ble avsluttet 11. september 2022. Etter dette  gjelder de samme reglene som for andre land utenfor EU/EØS – se informasjon ovenfor.

UD har inngått en privat avtale om helseforsikring som gjelder i USA. Helseforsikringen er et frivillig tilbud til utsendte utenrikstjenestemenn og medfølgende familie. Inn- og utmelding foretas av utenriksstasjonene.  

Reise- og oppholdsutgifter

Folketrygden gir i utgangspunktet ikke dekning for reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med undersøkelse og behandling.

Unntak kan gjelde dersom det foreligger en medisinsk vurdering, f.eks. av lege ved SOS International, av at det er nødvendig å reise til annet sted for å få forsvalig helsehjelp. Vurderingen bør angi hvor nærmeste sted er (nærmeste sted vil normalt ikke være Norge). Dette er nødvendig dokumentasjon for at Helfo skal kunne refundere reise- og oppholdsutgifter til annet behandlingssted/land.

Medlemmer av folketrygden kan allikevel velge å reise til Norge og få dekket utgifter til behandling etter folketrygdloven, men må da dekke reise- og oppholdsutgifter til/fra Norge selv.

Barnetrygd, kontantstøtte, pensjon mv.

Spørsmål om du kan ta med deg eller erverve ulike trygdeytelser ute må rettes til NAV. Du finner også informasjon på NAVs nettside:

1. Barnetrygd og utland – nav.no.

Merk følgende informasjon fra NAV om rett til beholde barnetrygden ved opphold utenfor EU/EØS:

«Hvis barnet og den/de barnet bor sammen med under utenlandsoppholdet er pliktige eller frivillige medlemmer i folketrygden, kan du likevel motta barnetrygd ved lengre utenlandsopphold. Når barnet bor sammen med begge foreldrene må begge være medlemmer av folketrygden.  Skal du og familien oppholde dere i et land som Norge har trygdeavtale med, er det bestemmelsene i trygdeavtalen som avgjør om du kan motta barnetrygd under oppholdet.»

2. Kontantstøtte – nav.no

3. Pensjon: Kontakt NAV.

Har du eller har du hatt daglig omsorg for små barn fra 0 til og med 5 år, kan du ha rett på pensjonsopptjening. Dette kalles omsorgsopptjening.

Les mer på nettsiden til NAV

En pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten ble etablert i 1999 som et familiepolitisk tiltak. Vilkårene for pensjonsordningen er regulert i lov av 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten (Lovdata). Vilkårene for rett til pensjon fremgår direkte av lovteksten.

Hvordan søke om ledsagerpensjon

Du må søke om å få utbetalt ledsagerpensjon på e-post til Personalseksjonen@mfa.no.

Fyll ut og vedlegg søknadsskjema.

Søknad sendes noen måneder før fylte 67 år.

Departementet kontrollerer at opplysningene om opparbeidet ledsagertid er riktige.

MERK følgende unntak:

Når ledsager har hatt egen stilling ved utenriksstasjonen som hovedsysselsetting og med en inntekt som for det enkelte inntektsår overstiger gjennomsnittet av folketrygdens grunnbeløp for dette året, skal denne tjenestetiden ikke regnes med i opptjeningstiden for pensjonen.

Dersom ledsageren under en tjenesteperiode i utlandet har tatt midlertidig opphold i Norge eller et annet land over et tidsrom som sammenhengende strekker seg ut over tre måneder og oppholdet ikke har sammenheng med tjenesten, familiens sykebehandling eller andre vektige velferdsgrunner, skal denne tiden ikke medregnes.

Medfølgendes arbeidsmuligheter på tjenestestedet beror på den enkelte mottakerstats lovgivning og prosedyrer. Dette er beskrevet i stedsrapportene til utenriksstasjonene. Stedsrapportene er tilgjengelige for de ansatte på UDintra. De enkelte stasjonene kan også kontaktes direkte om dette.

Medfølgendes mulighet for å få arbeid på de norske utenriksstasjonene som lokalt ansatt, er svært begrenset, og for ektefelle til stasjonssjef er dette ikke mulig.

WIEN-KONVENSJONEN OM DIPLOMATISK SAMKVEM

Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 (WK) gir de folkerettslige reglene for medfølgendes rettslige status i mottakerstaten. WK tar høyde for at medfølgende skal kunne ta arbeid i mottakerstaten, men gir samtidig ikke en egen rett til arbeidstillatelse for medfølgende. Medfølgendes adgang til å arbeide i mottakerstaten er således avhengig av internrettslige regler i det enkelte tjenestelandet. De fleste mottakerstater har egne prosedyrer som må følges dersom medfølgende skal kunne ta arbeid i mottakerstaten, og flere land krever at det inngås bilaterale avtaler om dette.

Norge har inngått bilaterale avtaler om arbeidstillatelse for medfølgende familiemedlemmer med Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, Columbia, India, Israel, Italia, Japan, Portugal, Romania, Tyrkia, Storbritannia, Sør-Afrika og USA. Avtaler som regnes som folkerettslig bindende er registrert i traktatregisteret på Lovdata.  Avtalene mellom Norge og USA og Norge og Canada er fra tiden før det ble innført elektronisk publisering og er derfor ikke publisert i sin helhet på Lovdata. Administrative avtaler som er inngått på departementsnivå, er ikke registrert i traktatregisteret. Dette gjelder avtalene med Israel, Italia og Sør-Afrika.

EU/EØS-OMRÅDET

Alle EØS-borgere har etter EØS-avtalen rett til å arbeide i EU/EØS-området. Det kan likevel være at det enkelte EU-land har egne regler for medfølgende som ønsker å ta arbeid, eksempelvis knyttet til registrering. Norge har inngått bilaterale avtaler om arbeidstillatelse for medfølgende med enkelte EU-land: Italia, Portugal og Romania. I disse landene kan medfølgende søke om arbeidstillatelse etter bestemmelsene som følger av disse bilaterale avtalene. I de EU-landene der det ikke er inngått noen egen bilateral avtale om arbeid, må det avklares nærmere med den enkelte utenriksstasjonen hvorvidt mottakerstaten stiller egne krav utover hva som følger av EØS-avtalen for at medfølgende skal kunne ta arbeid der.

Hvis du vil søke jobb i EU-/EØS-landene og Sveits, kan NAV hjelpe deg gjennom EURES-samarbeidet.

Søke jobb i EU-/EØS og Sveits – nav.no

SJEKKLISTE – DETTE MÅ DU VÆRE OPPMERKSOM PÅ:

• Innhent informasjon om hvilke arbeidsmuligheter det er i mottakerstaten: Les stedsrapportene til de enkelte utenriksstasjonene (den ansatte i Utenriksdepartementet har tilgang til stedsrapportene og kan skrive ut disse til medfølgende ektefelle/samboer). Du kan også kontakte den enkelte utenriksstasjonen for mer informasjon.
• Kontakt NAV i god tid før utreise for å avklare om arbeidet vil kunne påvirke ditt medlemskap i folketrygden. Folketrygden er innrettet slik at medfølgende ektefelle som er norsk eller EØS-statsborger har pliktig medlemskap i folketrygden dersom han/hun forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste. Dersom du ikke regnes som forsørget fordi du har egen inntekt og dermed ikke oppfyller vilkårene for rett til pliktig medlemskap, bør du undersøke muligheter for andre trygde- eller forsikringsordninger. Folketrygdloven gir på visse vilkår rett til frivillig medlemskap i folketrygden. Frivillig medlemskap forutsetter at du selv søker om dette. Det kan også være at arbeidet ditt medfører at du blir pliktig medlem av trygdeordningen i mottakerstaten. Norge har inngått bilaterale trygdeavtaler med enkelte land for å avklare hvilket land en person skal ha trygdetilhørighet til og betale trygdeavgift til.
• Arbeid i mottakerstaten kan utløse skatteplikt til mottakerstaten. I noen tilfeller kan det oppstå plikt til å betale skatt til både Norge og mottakerstaten. Norge har inngått bilaterale skatteavtaler med enkelte land for å hindre at det oppstår skatteplikt til mer enn ett land.

Medfølgende som ønsker å ha hjemmekontor/fjernkontor i landet der den utsendte utenrikstjenestemannen har sitt tjenestested, bør gjøre nøye undersøkelser og forberedelser i god tid før utreise. Medfølgende bør gå i dialog med egen arbeidsgiver om muligheter for fjernarbeid i utlandet. Videre er det særlig viktig å avklare med NAV om trygdemedlemskapet vil være i behold. Vær oppmerksom på at NAV kan ha lang saksbehandlingstid – du finner  informasjon om saksbehandlingstid NAV sin nettside. Videre bør det bl.a. avklares med Skatteetaten hvilke skattemessige konsekvenser som hjemmekontor/fjernkontor i utlandet vil innebære for deg. Det kan også være andre utfordringer knyttet til å ha hjemmekontor/fjernkontor i utlandet som må avklares knyttet til bl.a. forsikringer, pensjon osv.

Fjernarbeid fra utlandet kan også utløse skatte- og tygdeplikt til det landet det fjernarbeides fra.

• Som diplomat eller medfølgende familiemedlem er du omfattet av folkerettslige regler om privilegier, immunitet og ukrenkelighet
• Utgangspunktet er likevel at du har plikt til å følge mottakerstatens lover og bestemmelser
• Reglene om privilegier og immunitet innebærer blant annet at:
  • du ikke kan straffeforfølges og normalt ikke kan saksøkes i mottakerstaten
  • du ikke skal bli utsatt for fysiske inngrep eller annen tvang fra mottakerstatens tjenestepersoner. For eksempel kan ikke politiet innbringe deg
  • du ikke skal gi mottakerstaten tilgang til egen bolig, dokumenter eller eiendeler
  • mottakerstaten skal ivareta din sikkerhet
• Norge kan gi avkall på din immunitet, men det kan du ikke selv gjøre
• Dersom du er medfølgende familiemedlem og tar arbeid i mottakerstaten, gjelder privilegiene og immuniteten ikke i relasjon til det arbeidet
• Dersom du er tilknyttet et konsulat er reglene mindre omfattende enn hvis du er tilknyttet en ambassade eller fast delegasjon

Hvem gjelder reglene for?

Utsendte og medfølgende familiemedlemmer er omfattet av folkerettslige regler om privilegier, immunitet og ukrenkelighet. For at et familiemedlem skal omfattes, må det tilhøre den utsendtes husstand og ikke være statsborger av eller fast bosatt i mottakerstaten.

Hva handler reglene om?

Overordnet innebærer reglene om privilegier at man har fritak fra plikter, for eksempel fra å betale skatter og avgifter. Immunitetsreglene gjør at man ikke er underlagt mottakerstatens doms- og tvangsmyndighet. Reglene om privilegier og immunitet gjelder i all hovedsak i staten (eller statene) der den utsendte gjør tjeneste, og ikke i andre stater.

Hvor står reglene?

For personer tilknyttet ambassader følger reglene av Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem av 1961 (WKDS). For personer tilknyttet konsulater følger reglene av Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 1963 (WKKS). For personer tilknyttet faste delegasjoner (for eksempel til FN, Europarådet, NATO eller EU) gjelder egne avtaler, men som regel gir disse avtalene rettigheter tilsvarende som for personer tilknyttet ambassader.

Reglene som beskrives i det videre tar utgangspunkt i reglene for personer tilknyttet ambassader (WKDS), men vil i hovedsak gjelde tilsvarende for personer tilknyttet faste delegasjoner, og i noe mindre grad også de som er tilknyttet konsulater.

Hvorfor finnes reglene?

Formålet med reglene er å fremme vennskapelige forbindelser mellom statene og effektiv utøvelse av utenriksstasjonenes funksjoner. Reglene er gitt for å gi beskyttelse og sikre arbeidet til statens representanter, ikke for å gi personlige fordeler.

Må følge mottakerstatens regler

Det sentrale utgangspunktet for reglene om privilegier og immunitet er at utsendte og medfølgende familiemedlemmer har plikt til å respektere mottakerstatens lover og bestemmelser (WKDS artikkel 41). Man må altså sette seg inn i lokale lover og regler. Selv om man har immunitet og privilegier kan brudd på lokale regler føre til at mottakerstatens utenriksdepartement tar saken opp med norske myndigheter.

Hva innebærer immunitetsreglene?

Immunitetsreglene (artikkel 31 og 37) innebærer at utsendte og medfølgende familiemedlemmer ikke kan straffeforfølges i mottakerstaten. Dette betyr at man ikke kan stilles for retten og idømmes straff. Men husk at utgangspunktet er at man skal følge lokale regler, og for eksempel dersom man får en parkeringsbot eller trafikkbot, forventes det at man betaler denne. Bøter kan likevel ikke tvangsinndrives. Man har også immunitet i sivile og administrative saker, men her gjelder visse unntak. Videre er man fritatt fra plikt til å vitne i rettssaker og å avgi politiforklaringer. Dersom man vil avgi forklaring til politiet eller en domstol, må man først innhente samtykke fra Utenriksdepartementet (se nærmere om immunitetsavkall nedenfor). Merk at man ikke er fritatt fra norsk jurisdiksjon, så man kan fortsatt stilles til ansvar i Norge.

Videre har utsendte og medfølgende familiemedlemmer personlig ukrenkelighet (artikkel 29 og 37). Dette innebærer blant annet at man ikke kan arresteres, på annen måte holdes fysisk tilbake, bli utsatt for fysiske inngrep, fengsles, avhøres av politiet eller ransakes. Også privat bolig, kjøretøy, dokumenter, korrespondanse og, med noen unntak, eiendeler, er ukrenkelige (artikkel 30, 36 nr. 2 og 37). Mottakerstaten skal derfor i utgangspunktet ikke gis tilgang til disse.

Hvordan håndteres dette i praksis?

Dersom det skulle oppstå en situasjon der mottakerstatens politi eller annen tjenesteperson ikke respekterer immunitets- eller ukrenkelighetsreglene, bør man opplyse om sin diplomatstatus og vise frem legitimasjon som dokumenterer denne. Så langt det anses trygt, bør man protestere mot behandlingen på stedet. Ved behov kan man anmode om å få snakke med tjenestepersonens overordnede, eventuelt ta kontakt med egen ambassade. Videre oppfølging i saken vil være et forhold mellom Norge som senderstat og mottakerstaten, som håndteres av utenriksstasjonen med bistand fra Utenriksdepartementet. Den enkelte kan ikke selv velge å gi avkall på beskyttelsen som følger av ukrenkelighetsreglene. I praksis innebærer dette at man som nevnt ikke kan avgi forklaring for politiet eller en domstol uten først å ha fått samtykke fra Utenriksdepartementet. Man kan for eksempel heller ikke selv gi mottakerstatens politi eller tjenestepersoner tilgang til egen bolig eller egne dokumenter. Slike beslutninger må treffes av stasjonssjefen eller Utenriksdepartementet, alt etter hva saken gjelder.

Utenriksdepartement vurderer om det skal gis immunitetsavkall, det vil si om det uttrykkelig skal erklæres overfor mottakerstaten at immuniteten ikke skal gjelde. Det er kun Norge som senderstat som kan gi immunitetsavkall (artikkel 32). Utenriksstasjonen eller en diplomat eller et medfølgende familiemedlem selv, kan ikke gi immunitetsavkall. Rettsavdelingen er kontaktpunkt i slike saker.

Hva betyr privilegier i praksis?

Privilegier omfatter typisk fritak for skatter og avgifter, med visse unntak (artikkel 34, 36 og 37). Utsendte diplomater betaler for eksempel ikke inntektsskatt til mottakerstaten. Disse reglene håndteres normalt av utenriksstasjonen og er ikke noe den enkelte må påberope seg. Både diplomater og medfølgende familiemedlemmer må imidlertid betale indirekte skatter, slik som merverdiavgift. Man plikter også å betale skatt og avgifter, blant annet i tilknytning til privat eiendom, arv, privat lokal inntekt og kjøp av tjenester. Noen mottakerstater har unntaks- eller refusjonsordninger for enkelte avgifter, for eksempel merverdiavgift og drivstoffavgift. Den enkelte utenriksstasjon vil være informert om slike ordninger og kan orientere nærmere om disse.

Lokalt arbeid

Dersom medfølgende familiemedlemmer tar arbeid i mottakerstaten, gjelder immuniteten og privilegiene ikke i relasjon til arbeidet. Medfølgende som tar arbeid er ikke fritatt fra å betale inntektsskatt til mottakerstaten (artikkel 34 bokstav d og 37). Den medfølgende har heller ikke immunitet i sivile saker som har sammenheng med arbeidet (artikkel 31 nr. 1 bokstav c og 37).

Mindre omfattende regler for konsulat

Privilegiene og immuniteten for personer tilknyttet konsulater er mer begrenset enn for personer tilknyttet ambassader og faste delegasjoner. Medfølgende familiemedlemmer til konsulært utsendte har for eksempel enkelte privilegier, herunder fritak for en del tollavgifter, men ikke immunitet eller ukrenkelighet.

Tips om nyttige nettsider og annet:

• Kors På Halsen – Hjem (rodekors.no) Røde Kors tilbyr et gratis og anonymt samtaletilbud til barn og unge opptil 18 år.
• Chattetjeneste for unge
• Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom.
• Ungt nettverk – Voksne for Barn (vfb.no)
• Forsiden – Voksne for Barn (vfb.no)
• Flexid | Mine muligheter med flere kulturer
• RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)
• SMART-appen  er er et selvhjelpsverktøy med en rekke ulike øvelser. Appen gir kunnskap om hva som skjer med mennesker i stressende perioder. SMART kan brukes for å håndtere krevende livssituasjoner fra 14 års alder og oppover. Last ned her: SMART – et stressmestringsverktøy – SMART fra RVTS Øst

• ZuperSmart – Stressmestringsappen
• ZuperSmart – et nytt stressmestringsverktøy for barn – Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)